Koronainfo for legekontor | for andre

Covid-19: Informasjon til legekontor

TrinnVis og SKIL har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19. Det er hyppige oppdateringer av råd og retningslinjer. Sidene oppdateres kontinuerlig, men man er selv ansvarlig for å holde seg oppdatert. Denne siden hos TrinnVis tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret.

Her finner du ofte stilte medisinske spørsmål: Gå til Informasjonssiden www.skilnet.no/covid-19

Har du spørsmål du ikke finner svaret på?
Dersom du IKKE finner svar på det du lurer på eller har gode forslag til tiltak, send mail til NFA/AFs innsatsguppe på covid-allmennleger@legeforeningen.no

Anbefalinger må tilpasses lokale forhold, informer gjerne selv innbyggerne i egen kommune om hvordan kapasitet og situasjon er lokalt. Vi antar at de som nå har for lite å gjøre, vil få betydelig økt pågang i løpet av relativt kort tid. Husk å gi mest til de som trenger oss mest (Allmennlegenes innsatsgruppe 17.3)

Kontroll på legekontoret

Konsultasjon

  • Konsultasjon bør vare max 10 min. Dette kan i noen tilfeller løses ved at anamnese tas opp på forhånd over digital konsultasjon, slik at man kun bruker tid på den fysiske undersøkelsen.
  • Kun legen tar i dørhåndtak. Heng opp informasjon om dette på døra.
  • Pasient bør sitte 1 meter fra legen. Bes om å sitte med hendene i fanget og røre minst mulig.
  • Undersøkelser gjøres på 1 meters avstand dersom mulig.
  • Alt utstyr som brukes sprites etter bruk.
  • Alle kontaktflater sprites etter hver pasient (feks armlener, kontorpult).
  • Vurder bruk av hansker og munnbind ved undersøkelser nærmere enn 2 meter.
  • Unngå pårørende på timer, med mindre det er strengt nødvendig.
  • Bruk telefontolk når det er nødvendig med tolk.

Det har vært diskutert hvorvidt det er hensiktsmessig å «dele» legekontorene i to lag for å organisere det på en slik måte at risikoen for smitte begrenses til et minimum. Innsatsgruppa allmennleger har laget et forslag som du kan lese her

Forslag til løsninger avhenger av lokal organisering og avtaler:
1. Alle jobber med 1 meters avstand. Opphold i samme rom mer enn 15 minutter bør unngås om mulig.
2. Alle holder seg mest mulig på eget kontor. Alle har med matpakke.
3. Hvis legekontoret er organisert slik at dette er mulig kan leger og hjelpepersonell dele seg i to vaktlag som jobber fysisk adskilt på kontoret. Egen skiftestue og lab for hvert vaktlag, annenhver dag/uke med pasientkontakt. De som jobber på hjemmekontor kan ha digitale konsultasjoner, og sette opp de som har behov for det til luftveismottak eller time hos lege som er på kontoret.

Den 12.3 ble det sendt ut en sjekkliste på norsk for fastlege fra innsatsgruppen Covid-19, den er lagt ut på NFAs hjemmeside: https://www.legeforeningen.no/contentassets/0d4cb8a098844502877721624549d458/sjekkliste-for-fastleger.docx

Her finner du en oversikt over hva dere må tenke på og ha kontroll over i tiden fremover.

Digital dialog og fullmakt på Helsenorge

Mange strever med å få pårørende til å få fullmakt for å opptre på vegne av de som av en eller annen grunn ikke kan bruke digitale løsninger som vi trenger nå.

Her finner du og pårørende informasjon og skjema for fullmakt

Du kan også opplyse om at de finner dette ved å søke på helsenorge.no etter «fullmakt».

Smittebegrensende tiltak

Råd fra innsatsgruppen Covid-19 den 15.3.20

Fredag 13.3 kom Allmennlegenes innsatsgruppe mot COVID-19 med anbefalinger om at ingen må møte opp på fastlegekontoret med symptomer på luftveisinfeksjon uten å ta kontakt på telefon eller elektronisk på forhånd. For å begrense ytterligere spredning når vi ikke lengre vet hvem som er affiserte er det nødvendig å begrense fysiske kontakter på fastlegekontoret. Det ville være uheldig om smittespredning foregår med utgangspunkt i fastlegekontorene uten at vi har gjort det vi kan for å begrense smittespredning. Derfor kommer vi med disse rådene nå.

I den aktuelle situasjonen er hovedoppgaven til førstelinjetjenesten:

  • Identifisere potensielle tilfeller så raskt som mulig.
  • Forebygge potensiell overføring av infeksjon til andre pasienter og stab.
  • Unngå direkte fysisk kontakt, inkludert fysisk undersøkelse og eksponering for dråpesmitte
  • Isolér pasienter ved mistanke om COVID-19.

Ingen pasienter bør derfor komme til kontoret før vi har snakket med dem på telefon og avgjort om det er nødvendig med fysisk oppmøte, og om det er nødvendig med smittebegrensende tiltak pga risiko for smitte hos pasienten.

Forslag til tiltak på legekontoret for å redusere smitterisiko:

  • STOPP-skilt ved inngangen med informasjon om korona og begrensninger for å komme inn.
  • Desinfeksjonssprit lett tilgjengelig og synlig ved inngangen. Pasienter bør sprite seg på vei inn og ut.
  • Ikke flere pasienter på venterommet enn at de kan sitte med to meters avstand og med kortest mulig opphold i lokalene. Kan pasienten vente i egen bil?
  • Hyppig vask av fellesområder, spesielt dørhåndtak og betalingsterminal.
  • Rengjør kontorpult og undersøkelsesutstyr som kan ha blitt eksponert for dråpesmitte mellom hver pasient med sprit eller wipes.
  • Etabler egne kontorer for undersøkelse og diagnostikk av luftveissymptomer, ”luftveisklinikker”, med strenge smitteverntiltak. Dersom det er umulig å fordele leger og oppgaver til flere fysisk adskilte sentre, bør en sterkt vurdere å lage egne soner eller smitterom med egne innganger. Dersom det ikke er mulig å etablere egne kontorer eller soner, bør en ta imot pasienter med luftveissymptomer på slutten av dagen, slik at grundig vask kan utføres før kontoret åpnes neste dag.
  • All testing av personer som ikke trenger legehjelp, skal fortsatt foregå ute.  Prøvetaker må ha adekvat beskyttelsesutstyr.
  • Leger og hjelpepersonell bør etablere faste vaktlag som jobber til ulike tider, gjerne hver annen dag med pasientkontakt slik at ikke alt helsepersonell trenger å omgås hverandre og dermed unngå karantene om et helsepersonell skulle bli syk med COVID-19. De som jobber ”back-office” kan jobbe med telefonråd, videokonsultasjoner og e-konsultasjon.
  • Bruk egne arbeidsklær, for eksempel legevaktbekledning som skiftes hver dag. Lever klærne til vask hos vaskeri eller vask på kontoret.  Ikke ta med tøy hjem for vask.
  • Vurder å lære opp legestudenter. Disse kan fungere under veiledning av eldre eller pensjonerte leger som ikke bør ha direkte pasientkontakt pga økt risiko for alvorlig sykdomsforløp.

Tips til tekst for de som har SMS-varsling:

«Du har legetime på …dag. Pga koronapandemien ønsker vi at du ikke møter på legekontoret. Dette gjør vi for å redusere smitterisiko. I den grad det er mulig vil vi forsøke å gjennomføre din konsultasjon via video eller telefon. Du vil motta en lenke til videokonsultasjon via SMS.” Tilsvarende tekst kan legges ut på legesenterets nettside.

Basale smittevernsrutiner

Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Det er særlig viktig at alle innfører disse på legekontorene.

Trykk på lenken under for informasjon om basale smittevernrutiner på legekontoret:

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/

Kilde: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-allmennmedisin/nyheter2/allmennlegenes-innsatsgruppe-covid-19-informasjon-til-fastlegene/

 

Smittevernutstyr, bruk og tiltak ved mangel

Innsatsgruppen melder 31.3:

Smittevernutstyr: Det er viktig at helsepersonell benytter PPE (personlig smittevernutstyr) riktig. Alle ansatte på kontoret må sette seg inn i når man skal bruke hvilket utstyr, og hvordan det brukes.

Trykk her for en oversikt over når man skal bruke hvilket utstyr.

FHI: Tiltak i primærhelsetjenesten ved mistenkt eller bekreftet smitte

Gode råd for på- og avkledning PPE:
Her er video som viser hvordan man skal håndterer beskyttelsesutstyr.

(17.3 Allmennlegenes innsatsgruppe) Den mulige mangelen på smittevernutstyr (PPE) bekymrer oss alle. Vi har et arbeid på gang med råd om smitteklinikker som kan begrense forbruk noe – se egen info. Mangelen på PPE kan bli kritisk, spesielt åndedrettsvern. Myndighetene jobber intenst med å fremskaffe mer. Alle må ha et bevist forhold til bruken av smittevernutstyr. Helsepersonell som tester bør tilstrebe å teste flere samtidig og bruke samme åndedrettsvern ved flere pasienter.
Ved kontakt med pasienter med luftveissymptomer som ikke møter kriteriene for testing og pasienter som er i karantene, anbefales av FHI å benytte munnbind og å holde avstand til pasienten hvis mulig, samt basale smitteverntiltak som også gjelder alle andre pasienter.
Vi har tatt opp behovet for mer konkrete råd f.eks til gjenbruk.

Helsedirektoratet vurderer at det er svært vanskelig for den enkelte kommune å gjennomføre innkjøp av personlig verneutstyr (PPE), slik situasjonsbildet nå er internasjonalt for slikt utstyr. Sykehusinnkjøp HF er derfor gitt ansvar for nasjonal koordinering av innkjøp og fordeling av personlig vernutstyr til helseforetak, kommunale helse- og omsorgstjenesten inkludert fastleger.

For å dekke kommunenes akutte behov for PPE de neste to ukene melder fylkesmennene inn til Helsedirektoratet et samlet behov for PPE fra sine kommuner så snart som mulig og innen fristen 20.03.20. Helsedirektoratet melder videre behovet til Sykehusinnkjøp HF. Det vil være behov for prioritering ved fordeling av PPE i en situasjon med begrenset tilgang.

Fastleger skal ikke melde inn akutt behov for PPE direkte til fylkesmannen eller Helsedirektoratet, men forholde seg til kommunen som koordinerer lokalt og melder videre.

Informasjon om ordningen ble sendt i brev datert 12.03.20 til landets fylkesmenn. Det samme brevet er også sendt til landets kommuner med kopi til landets fastleger.

Det vil komme mer informasjon om permanent løsning på bestilling og distribusjon av PPE utover det akutte behovet som nå kartlegges.

Håndtering av pasienter med ØLI

I tråd med føre-var prinsippet ønsker vi at fastlegekontoret tar høyde for at alle pasienter som henvender seg med ØLI symptomer har en viss risiko for å være smittet av covid-19. Det er viktig å redusere antallet pasienter i denne gruppen som kommer inn på legekontoret.

Et tiltak kan da være at det er høyere terskel for hvem som skal ha time ved ØLI problematikk. Hver lege må vurdere å frigjøre plass i timebøkene sine for å ha mulighet til å ta imot/håndtere syke ØLI pas. Vurdere å gjennomføre flere konsultasjoner elektronisk eller gjennom telefon.

Ved håndtering av pasienter med ØLI-symptomer på legekontoret kan følgende tiltak utføres

  • Ingen går med privat tøy, alt helsepersonell bruker uniform som skiftes daglig og vaskes på minst 60 grader. Fjerne smykker og ringer.
  • Fjern alle blader og leker og løse gjenstander fra venterommet. Det skal være lett å desinfisere ved behov.
  • Det bør være tilstrekkelig med spritdispensere på kontoret og daglig spritvask av kontaktpunkter bør utføres.
  • ØLI pasienter som må ha time får timer på slutten av dagen.
  • Pasienten skal på forhånd instrueres i å ta på minst mulig.
  • Sørg for å ha eget utstyr til bruk inne på undersøkelsesrommet.
  • Pasienten venter ikke på venterommet, men i bil eller på benk utenfor. Vi ringer dem når vi er klar til konsultasjon. Pasienten undersøkes på eget rom, dersom hosting eller nysing bør pasienten ta på seg munnbind før han/hun tas med inn fra bil.
  • Ved undersøkelse av ØLI pasient – bruk munnbind og hansker
  • Pasienten skal IKKE inn på laboratoriet for å ta blodprøver. Hvis nødvendig skal prøvene tas inne på samme rom.
  • Vurder å desinfisere kontaktflater og utstyr etterpå.

Hvert legekontor må tilpasse rutinene til sine fasiliteter og finner en individuell løsning for sitt legekontor når det gjelder basale smittevernrutiner og håndtering av mistenkt smittet eller smittet pasient. Ta gjerne utgangspunkt i det som Folkehelseinstituttet anbefaler i lenkene i dette brevet.

Lenke til folkehelseinstituttets nettside om smitteverntiltak ved mistenkt eller bekreftet tilfelle:
https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/#rutiner-og-smitteverntiltak

Kilde: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-allmennmedisin/nyheter2/allmennlegenes-innsatsgruppe-covid-19-informasjon-til-fastlegene/

Håndtering av situasjon - påvist koronasmittet pasient på legekontoret

Dette er informasjon som legen/legekontoret får vite om etter at pasienten har forlatt kontoret. Følgende bør da gjøres:

1. Stenge kontoret hele eller deler av den dagen. (Kontoret kan åpne etter desinfeksjon og vask).
2. Finne ut hvem den påvist smittede har vært i nærkontakt med på det aktuelle tidspunktet. Hvilke pasienter var på venterommet sammen med den smittede? Var det hosting og nysing?
3. Personer som defineres som nærkontakter skal i karantene i 14 dager. (Rutiner for hvordan disse kontaktes angis)
4. Det er viktig å utføre spriting av kontaktpunkter og generell vask av kontoret så raskt som mulig. Medarbeidere og leger som ikke er å regne for nærkontakter av smittede kan gå på jobb etter at vask er utført.

Vask av kontor etter smitteeksponering:

Dette er beskrevet på Folkehelseinstituttets sider:
«Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering etter konsultasjonen.
Brukt engangsbeskyttelsesutstyr kastes i lukket pose som restavfall.
Kontaktpunkter og overflater som pasienten har berørt, som stoler, dørklinker, toalett osv., desinfiseres i henhold til vanlige rutiner.
Øvrig renhold utføres som vanlig.
Ved synlig søl av organisk materiale, fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff), etterfulgt av flekkdesinfeksjon av området.
SARS-CoV-2 er følsom for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler som Virkon, Perasafe og alkohol. Husholdningsklor kan også benyttes i konsentrasjonen minimum 1000 ppm.»

Karantene av helsepersonell på legekontoret – se lenke til FHI sine sider om tiltak i primærhelsetjenesten:

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/ 

Kilde: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-allmennmedisin/nyheter2/allmennlegenes-innsatsgruppe-covid-19-informasjon-til-fastlegene/

 

Hvordan prioritere vanlige oppgaver?

Allmennmedisinsk praksis er til vanlig åpen og uselektert med lav terskel for kontakt. I en så spesiell situasjon som landet er i nå, med sirkulerende smitte i samfunnet, utgjør det i seg selv en smitterisiko å oppsøke et sted hvor det er mange andre personer, slik som et legekontor. Tidsmessig vil man også prioritere kritiske oppgaver. Derfor vil en del vanlige fastlegeoppgaver nå bli nedprioritert inntil videre:

  • Attestarbeid for forsikringsselskap.
  • Legeerklæringer for en del ytelser fra NAV. Vi vil anmode om midlertidig utsatt frist for søknad om AAP og varige ytelser.
  • Erklæring for TT-kort, handikap-oblat og lignende.
  • Screeningundersøkelser, helsekontroller og kartlegging av risiko.
  • Årskontroller og rutinemessige kontroller av velbehandlet blodtrykk, diabetes og liknende kan utsettes eller opprettholdes med lengre intervaller enn normalt.
  • Spirometri, tonometri, audiometri.
  • Småkirurgi som ikke er strengt nødvendig.

Nødvendig behandling av akutte tilstander og forverring av alvorlig kronisk sykdom skal fortsatt være en prioritert fastlegeoppgave. Pasienter som bruker Marevan vurderes skiftet over til NOAK/DOAK som ikke krever regelmessige kontroll av blodprøver. Unngå bruk av forstøverapparat pga potensiale for smittespredning.

Hjemmekontor for leger og helsesekretærer
  • Med tilgang til pasientjournal og telefonkøer hjemmefra, kan personale i hjemmekontor fortsatt betjene pasientene.
  • Video alene er ikke nok, det er journalføringsplikt og dataene skal være tilgjengelig for andre som jobber i virksomheten.
  • Diagnosesetting er viktig for statistikk.

Prosedyre for å etablere hjemmekontor

NB! Denne prosedyren er overflødig dersom du bruker en skybasert journalløsning.

1. Kjøp en bærbar PC

  • Eies av kontoret og skal ikke brukes privat
  • Vanlig PC er enklere å sette opp enn Mac, men begge deler fungerer

2. Dokumenter løsningen og gjennomfør risikovurdering

  • Ved bestilling hos Norsk helsenett må du bekrefte at risikovurdering er gjennomført.
  • Hvis du har TrinnVis: Registrer hjemmekontoret på siden Persondata og dataanlegg, og gjennomfør risikovurderingene som vises der

3. Bestill hjemmekontor fra Norsk helsenett hjemmeside

  • Norsk Helsenett: Bestilling av hjemmekontor
  • Må gjøres med BankID eller buypass smartkort av daglig leder eller kontorets NHN-kontakt
  • Hvis du har TrinnVis: Organisasjonsopplysninger og ansattes personalia finner du på temasiden Organisasjon

4. Bestill Buypass smartkort (PKI)

Ett kort for hver bruker som skal ha hjemmekontor. Kort med holder koster kr. 1039,-/ mva. Bestilling kan skje på tre måter:

  1. Direkte bestilling med ekspresslevering over natten
    • Fungerer for personale som allerede er i karantene
    • Hver enkelt person bestiller med BankID Ekspressbestilling Buypass smartkort
    • Kortet leveres på dør over natten
      (Pristillegget for ekspresslevering er kr. 300,- for Sør-Norge og kr. 1.300,- for Nord-Norge)
  2. Direkte bestilling med vanlig postlevering
    • Hver enkelt person bestiller hos Buypass (Bestille Buypass smartkort) og betaler med betalingskort, BankID er ikke nødvendig
    • Kortet sendes med Posten på standard måte (3-7 dagers levering)
    • Kortet må hentes personlig på posten, legitimasjon nødvendig
  3. Bestilling via EPJ-leverandør
    • Ekstra forsinkende ledd, men man kan bestille for flere brukere samtidig
    • Leder med signaturrett må signere en fullmakt
    • Kortet sendes med Posten på standard måte (3-7 dagers levering)
    • Kortet må hentes personlig på posten, legitimasjon nødvendig

5. Klargjør PC

  • Har dere driftsleverandør/IT-hjelp, så be dem sette opp hjemmekontoret
  • NHNs hjemmeside har sjekkliste, installasjonveileder og nødvendige programmer for nedlasting Norsk Helsenett: Sjekkliste, veiledning og innstallasjonsprogrammer
  • Du kan også få hjelp fra NHN på epost og telefon.
  • Oppkobling mot din arbeidsstasjon blokker den maskinen for andre på kontoret. Det skjer ikke ved oppkobling mot kontorets server, men da kreves ofte ekstra Microsoft-lisens.

Les mer om oppkobling til hjemmekontor via Norsk Helsenett her: https://www.nhn.no/helsenettet/hjemmekontor/

 

Videokonsultasjon

Alle leger oppfordres til å sette i gang med videoløsninger. Leger er opptatte av at de sykeste, de gamle og mest svekkede skal få hjelp, og er redde for at de nye metodene vil ta fokus fra dem. Videokonsultasjoner er helt nødvendig for å sikre denne gruppen god oppfølging i tiden som kommer.

Gode råd til video-pasienten

  • Finn et rolig sted å sitte.
  • Bruk headset eller hodetelefoner om du har.
  • Sitt der du har best nett (nær router – eller nær vindu ved 4G).
  • Ikke sitt med ryggen til vindu eller sterk lyskilde da ser ikke legen deg så godt.
  • Sitt gjerne ved en lampe hvis du skal vise frem et utslett eller liknende
  • Ikke vær redd for å prøve, å åpne en kanal som dette vil kunne gi deg større trygghet
  • Kanskje må en medhjelper eller slektning delta med sin telefon.
  • Du kan få helsehjelp uten å utsette deg for smitte eller påføre andre smitte.
  • Dette er nytt for mange av oss fastleger også, så vær tålmodige med oss om vi er klønete i starten.
  • Vi skal finne ut av dette sammen, og lover å gjøre det beste vi kan.
  • Vi kan avklare mye over video, men ikke alt. Videosamtalen vil hjelpe oss til å sortere bedre hvem som må til en vanlig undersøkelse eller ta blodprøve, og hvor det skal skje.
  • Videokonsultasjoner vil bidra til at fastlegekontoret fortsatt kan være et trygt sted å komme når det er behov for det.

Videoløsninger

Vi er for tiden kjent med disse løsningene for video. Her følger de i en i alfabetisk rekkefølge, vi tar ikke stilling til hvilken som er best:

Confrere: https://confrere.com/fastleger

Helseboka: https://helseboka.no/

Oceon SAR/Incendium: https://www.incendium.dk/sms-til-video/

Pasientsky: https://www.patientsky.com/

VisibaCare: https://www.visibacare.com/no/

Join: https://www.nhn.no/video/join/

Du trenger et webkamera og mikrofon. Løsningen settes opp uavhengig av journalløsningen. Du bruker videoløsningen ved siden av EPJ og noterer i journalen.

Legekontorer bør vurdere å kontakte egne EPJ-leverandører. I Norm for informasjonssikkerhet i helsetjenesten finnes en veileder som skisserer de generiske kravene til bruk av bl.a. videokonsultasjoner i legekontor. Veilederen finner dere her: https://ehelse.no/normen/veiledere/veileder-i-bruk-av-portallosninger-sms-og-e-post

https://ehelse.no/aktuelt/korona-slik-kommer-du-i-gang-med-videokonsultasjon

 

Vedtak for helsepersonell: Reiser, omsorg, vikarbruk

Reisevirksomhet

  • Forbudet mot utenlandsreiser for helsepersonell ble opphevet 7. mai 2020
  • Utgiftsdekning ved kansellerte private utenlandsreiser som allerede er bestilt
    • Helsedirektoratet opplyser at kostnader knyttet til avbestilling av private reiser som allerede er bestilt må helsepersonellet først søke om å få refundert fra eget forsikringsselskap

Omsorg for barn

  • Barnehager og rektorer ved barneskoler må sørge for et tilbud til barn av foreldre som jobber i helse- og omsorgstjenesten
  • De som er hjemme med barn som et resultat av stengte skoler og barnehager vil ha krav på omsorgspenger. Ordningen med omsorgslønn blir doblet fra 10 til 20 dager inntil videre. Arbeidsgiverperioden blir også redusert til 3 dager
Permittering og sykmelding av ansatte

Permittering med oppdaterte regler

  • Nye permitteringsregler gjelder fra 20.3. For arbeidsgivere som før det har iverksatt permitteringer og har hatt arbeidsgiverperiode på minst to dager tar myndighetene over ansvaret fra og med 20.3. Arbeidsgivere vil få tilbakebetalt mellomlegget så snart den tekniske løsningen er på plass.
  • Reduksjon fra 15 til 2 dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering
  • Permittering vil nå være aktuelt for deg som har ansatte, er ansatt i eget AS eller selvstendig næringsdrivende (oppdatert 16.3)
  • Det er ikke lenger nødvendig å sende skjemaet Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering (NAV 04-08.04) til NAV.
  • Permitterte skal få full lønn på statens regning i 20 dager (oppdatert 16.3)
  • Selvstendig næringsdrivende vil få kompensert opp mot 80 prosent av snittinntekten de siste tre år (opp mot 6G: kr 599 148). Kompensasjonen inntrer fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. Forslaget vil tre i kraft umiddelbart, og utbetalingene vil skje så raskt NAV får på plass en teknisk løsning for ordningen (oppdatert 16.3)
  • De som har inntekt opp mot 3G skal få høyere kompensasjon, opp mot 80 prosent (oppdatert 16.3)
  • Ventedagene blir opphevet før dagpengeutbetalingene starter for de som permitteres. Dette vil redusere inntektstapet for permitterte arbeidstakere. Tiltaket vil være midlertidig
  • Redusere kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 til 40 % for rett til dagpenger under permittering. Tiltaket vil være midlertidig
  • Dersom du som arbeidgiver er nødt til å permittere 10 ansatte eller mer må du melde fra til NAV. Nå har NAV Oslo lagt til rette for at arbeidsgiver kan benytte e-post ved innsending av skjemaet NAV 76-08.03. Som arbeidsgiver i Oslo kan du ringe Nav Arbeidslivssenter Oslos vakttelefon 407 66 901.
  • I TrinnVis finner du oppdatert fremgangsmåte for permittering, prosedyre og mal for permitteringsvarsel som skal sendes til NAV. Du vil da ha alt fra fremgangsmåte til dokumentasjon på ett sted
  • Skal du som arbeidsgiver permittere? Her finner du informasjon fra NAV
  • Ansatte kan søke om dagpenger under permittering. Mer informasjon her
  • NAV anbefaler deg som arbeidsgiver å informere den permitterte om at han eller hun må registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger. Arbeidstakere som blir permittert må som hovedregel sende inn følgende dokumentasjon til NAV:
    • varsel om permittering
    • legge ved arbeidsavtale

Her kan du lese hvordan du går frem for å permittere ansatte

Her kan du lese oppdatert info fra NAV

Sykmelding

Vær obs på at de vanlige reglene om sykmelding gjelder for sykefravær som ikke er korona-relatert, bortsett fra at NAV i denne perioden ikke krever legeerklæring uavhengig av diagnose og at arbeidsgivere derfor anbefales å godta egenmelding i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene).

  • Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær. Nye regler gjelder fra 16. mars.
  • For å kunne kreve refusjon fra fjerde fraværsdag må arbeidstaker i egenmelding eller gjennom legeerklæring opplyse om at sykefraværet skyldes covid-19-pandemien.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere vil også få sykepenger fra dag tre av fraværet med samme dekningsgrad
  • Under korona-pandemien godtar NAV nå sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer.
  • Retten til å bruke egenmelding i 16 dager ved koronarelatert fravær selv om arbeidsgiverperioden er begrenset til 3 dager.
  • Arbeidstaker må gi opplysning i egenmelding eller legerklæring om fraværet er koronrelatert.
  • Som arbeidsgiver har du en frist på 9 måneder for å kreve refusjon.
  • Endringen trer i kraft fra torsdag 19. mars 2020. Utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
  • For sykmeldinger som ikke er knyttet til korona, gjelder en alminnelig arbeidsgiverperiode på 16 kalenderdager. Dette kan reise et praktisk spørsmål som nødvendiggjør at arbeidstaker informerer om sykefraværsgrunnen knyttes til koronaviruset.
  • Arbeidstaker som er smittebærer. Dersom legen kommer til at arbeidstaker antas å være smittebærer av koronaviruset, og det er viktig at han/hun ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning, har arbeidstaker rett på sykepenger. Den smittsomme sykdommen har i slike tilfeller medført arbeidsuførhet for personen. Se også NAV informasjon om sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset.
  • Hvis kontoret har TrinnVis kan den ansatte selv logge på og føre inn sitt fravær i Bemanningskalenderen og bruke Del-knappen til å melde fra til personalansvarlig eller daglig leder.
Etablering av smitteklinikker

Innsatsgruppa er kjent med at det i flere kommuner er etablert eller etableres egne klinikker for at pasienter med luftveissymptomer med behov for legehjelp ikke møter på fastlegekontor, men sluses til spesielle legekontor/poliklinikker med god smittevernberedskap og egnede lokaler.

Innsatsgruppa har i samarbeid med sekretariatet ved avdeling for jus og arbeidsliv satt ned en hurtigarbeidende gruppe som jobber med spørsmål knyttet til etableringen av slike luftveispoliklinikker/legekontor for de med mulig smitte som ikke skal inn på ordinære fastlegekontor. Arbeidsgruppen jobber med en veileder for opprettelse av slike enheter, med råd om lokaler, type personell, tekniske løsninger som kan etableres raskt og rutiner for smittevern med mer. Det angis aktuelle punkter man må tenke på ved utforming av avtaler om luftveisklinikker.

Legeforeningen sender veilederen til alle medlemmene så fort den er ferdig (17.3).

Takster og økonomi

Flere leger kan nå jobbe på samme pasientliste

For å styrke fastlegetjenesten er det nå åpnet opp fra at fastlege kan knytte til seg annen lege eller medisinstudent som kan jobbe parallelt på legens pasientliste og utløse takster.
I forskriften heter det at: Leger uten fastlegeavtale med kommunen kan utføre arbeid som utløser trygderefusjon i medhold av denne forskriften når de:
a. har inngått en avtale med kommunen om å behandle pasienter på fastlegelister til kommunalt ansatte fastleger, eller
b. har inngått avtale med innehaver av en fastlegeavtale i privat næringsdrift om å behandle pasienter på dennes liste.

Les mer om endringen på Helfo sine sider.

Nye takster

Helse- og omsorgsdepartementet vedtok endringer i takstsystemet (normaltariffen). Endringene har virkning fra 8. april og gjelder i første omgang frem til 1. september 2020.

Les utfyllende informasjon fra Allmennlegeforeningen om endringene i takstsystemet her

Les informasjon om de nye takstene på nettsidene til Helsedirektoratet og Helfo. På Lovdata finner du forskriften.

Takstforskriften åpner opp for utvidet bruk av takster for telefon- og e-konsultasjon, samt kveldstakster i perioden 16. mars til 1. september 2020.

Det er gjort endringer ved bruk av takst 2ae og 3, i merknad B3 og B9 og ved bruk av kveldstakster. Se nærmere presiseringer for den enkelte takst eller merknad i forskriften hos Lovdata. Forskriften trer i kraft 16. mars 2020.

HELFO har lagt ut nærmere presiseringer om bruk av takstene

Økonomiske lettelser fra regjeringen

Tiltakene fra regjeringen (10., 13., 16., 19. og 27. mars) for å dempe de akutte økonomiske utfordringene som oppstår inneholder bl.a. følgende tiltak om skatt og rente:

  • På denne nettsiden vil du finne informasjon om og søknad om kompensasjon til bedrifter som er hardt rammet økonomisk av virus-utbruddet. Søknadsskjema vil bli tilgjengelig tidligst 17. april.
  • Regjeringen la frem en ordning som sikrer kompensasjon for tapte inntekter på grunn av direkte eller indirekte koronastenging. Staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Kompensasjonsordningen skal være enkel både å benytte, administrere og utformes, slik at det tar kort tid fra søknad er sendt til pengene er på konto. Ordningen skal, etter planen, utformes innen en uke (fra 27.3) og iverksettes om 2-3 uker. Det er de som har behov for å dekke løpende utgifter som husleie og forsikringer, og som vil bruke denne ordningen.
  • Garantiordning for lån til kriserammede bedrifter. Regjeringen la 20.3 frem lov om statlig garanti for lån. Formålet er å styrke små og mellomstore bedrifters tilgang til likviditet, ved at staten gjennom en midlertidig garantiordning tilbyr risikoavlastning til finansforetak.
  • Arbeidsgiveravgiften settes ned med 4 prosentpoeng for en termin (tilsvarende to måneder).
  • Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes til 15. august 2020
  • Reglene for sykepenger endres ved å redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til koronapandemien til tre dager
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere vil også få sykepenger fra dag tre av fraværet med samme dekningsgrad
  • De som er hjemme med barn som et resultat av stengte skoler og barnehager vil ha krav på omsorgspenger. Ordningen med omsorgslønn blir doblet fra 10 til 20 dager inntil videre. Arbeidsgiverperioden blir også redusert til 3 dager
  • Utsetter innbetaling av merverdiavgift med forfall 15. april til 10. juni 2020
  • Selvstendig næringsdrivende kan utsette innbetaling av forskuddsskatt med frist 15. april til 1. september 2020
  • Eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt
  • Bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år. Det vil hjelpe bedrifter som i dag er rammet av at kundene svikter. Da blir det lettere å få kortsiktige lån i bankene i en overgangsperiode. Dette er et målrettet tiltak for at sunne og gode bedrifter ikke går konkurs, selv om de blir hardt rammet akkurat nå
  • Norges Bank senker renten med først 0,5, så med 0,75 til historisk lave 0,25.

Fakturagebyr

Oppklarende om fakturagebyr fra Allmennlegenes innsatsgruppe 17.4:
Forbrukerrådet har vært i media grunnet klager fra pasienter som har fått fakturagebyr etter videokonsultasjoner. Vi har i dag vært i kontakt med forbrukerrådet for å få oversikt over hvilke selskaper som står bak faktureringen i disse sakene. Både journalisten og forbrukerrådet er kjent med at det i de fleste tilfeller er betalingsselskapene som styrer dette.
Det er ikke kommet noen endringer nå i regelverket i forhold til fakturagebyr. Stønadsforskriftenregulerer dette i § 2 pkt. 6: «…Leger er forhindret fra selv å kreve, eller inngå avtaler som innebærer, pasientfinansiering av administrative systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og lignende. Dersom pasienten ønsker å motta faktura, kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen.»

For at pasienter som ønsker å motta faktura skal kunne ilegges et fakturagebyr må det tilbys et alternativ uten slikt gebyr. Vi har imidlertid fått opplyst fra Forbrukerrådet at pasienter har fått et fakturagebyr selv om det ikke er tilbudt annen betalingsmåte.
Vi tok gjennom Legeforeningen i mars kontakt med Melin da vi ble gjort klar over at de sendte ut fakturaer med gebyr også der pasienten ikke hadde andre betalingsmuligheter. Løsningen ble at de frafalt fakturagebyr i en overgangsperiode slik at legekontorene kunne få etablert mobil betalingsløsning. Pasientene gis da mulighet til å gjøre opp for seg uten fakturagebyr.  Slike løsninger gir en merkostnad, og vi fikk derfor i takstendringene på plass en økning på kr. 10,- av takst 2ae og 2aek for å kompensere dette. Alle legekontor bør derfor nå få etablert slike løsninger.

Det finnes ulike tilbydere av slike betalingstjenester og med ulike prismodeller. Noen er fullintegrert i journalsystemene og andre ikke. Fakturagebyr kan uansett bare ilegges om pasienten velger å motta faktura, men det forutsetter at det også tilbys en annen betalingsløsning som ikke gir gebyr.

(Fra 17.3) Mange reagerer på fakturagebyret som kommer på e-konsultasjoner når betaling går gjennom Melin. Etter en kontakt til Melin i dag får vi opplyst at de fra og med i morgen, 18. mars, sender ut gebyrfri faktura ved bruk av e-konsultasjon for klinikker som ikke har etablert et gebyrfritt betalingsalternativ. Fremover ønsker de at klinikkene tar kontakt slik at de kan aktivere mobilbetaling. På denne måten kan klinikkene også etter 27. mars tilby pasienter et gebyrfritt alternativt ved e-konsultasjon eller andre typer konsultasjoner der pasienten ikke har muligheten til å gjøre opp for seg på stedet.

Arbeidsplikt og skjerming av ansatte

Skjerme ansatte i helsetjenesten som er gravide eller i risikogrupper

Helsedirektoratet anbefaler arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten å forsøke så langt som mulig å skjerme ansatte i risikogrupper og gravide mot smitte, ved følgende tiltak:
Annet personell bør håndtere mest mulig av den direkte kontakten med covid-19 mistenkte eller bekreftede tilfeller. Dette inkluderer prøvetaking.
Personell som er i risikogrupper eller er gravide bør så langt som mulig arbeide med andre pasientgrupper enn pasienter med covid-19.
Ved arbeidssituasjon der eksponering for SARS-CoV-2-smitte ikke kan unngås, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.
Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig. Tilrettelegging skal gjøres i samråd med arbeidsgiver.
Rådene gjelder helsepersonell, og andre arbeidstagere i helse- og omsorgssektoren som i sin arbeidssituasjon kan ha økt risiko for SARS-CoV-2-smitte, for eksempel renholdere.

Rett til å beordre ansatte på jobb

Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver beordre sine ansatte på jobb. Det følger av fullmakten i helseberedskapsloven § 4-1, som trådte i kraft fra 6. mars 2020.

Helseberedskapsloven legger ikke noen begrensninger i arbeidstiden. Arbeidsgiver må imidlertid sørge for at legen gis tilstrekkelig hvile og for at arbeidsbelastningen ikke blir for høy. Det må også være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.

Pålegg om beordring kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 år eller over 65 år. I forbindelse med korona-utbruddet kan arbeidsgiver heller ikke beordre personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede. Det følger av helseberedskapsloven § 4-1.

Arbeidsgiver vil i medhold av denne loven ha adgang til å beordre leger som er i foreldrepermisjon – eller i andre lovpålagte permisjoner – tilbake på jobb. Legeforeningen legger til grunn at det i så fall må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Beordringer etter helseberedskapsloven bør også i forkant drøftes med tillitsvalgte og den enkelte arbeidstaker. Du kan ikke beordres dersom du alene har omsorg for barnet. Beordring etter helseberedskapsloven kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år. Legeforeningen har tatt opp med departementet om beordring gir rett til å forskyve foreldrepermisjonen. Dette har ikke blitt besvart (19.3). Det må derfor klargjøres med NAV i det enkelte tilfelle.

Personer over 65 år kan ikke beordres på jobb i helse- og omsorgstjenesten etter  helseberedskapsloven. Det betyr at pensjonerte leger som har fylt 65 år ikke kan bli beordret på jobb.

Rett til å bestemme hvor du skal jobbe

Som følge av korona-utbruddet, kan arbeidsgiver dessuten ha en utvidet rett til å bestemme hvor du skal jobbe og kan pålegge deg arbeidsplikt. Du kan pålegges å arbeide på et annet sted, enn der du vanligvis utfører arbeidet ditt. Det følger av fullmakten i helseberedskapsloven § 4-1, som trådte i kraft fra 6. mars 2020. Denne denne beordringsadgangen må det etter vår oppfatning innfortolkes et nødvendighetskrav , slik at arbeidsgiver kun kan beordre i samsvar med det strengt nødvendige behovet.

Dersom du blir beordret til å jobbe på et annet sted, men fortsatt hos samme arbeidsgiver, vil arbeidsgiver beholde instruksjonsmyndigheten overfor deg. Dersom du bli beordret til å arbeide hos en annen enn din nåværende arbeidsgiver, vil virksomheten du blir beordret til å gjøre tjeneste i ha instruksjonsmyndigheten.

Pålegg om beordring får ikke andre virkninger i forholdet mellom deg og arbeidsgiver. Ordinær lønn, skattetrekk, eventuelle pensjonsvilkår, øvrige vilkår i arbeidsavtalen og tariffavtale skal så langt som mulig videreføres.

I medhold av helseberedskapsloven, kan myndighetene også beordre deg til å jobbe for en annen arbeidsgiver enn du gjør til daglig. I så fall må det at du er beordret til annet arbeid formidles til din opprinnelige arbeidsgiver. Legeforeningen legger til grunn at lønns- og øvrige arbeidsvilkår da reguleres av tariffavtalene på det stedet du blir beordret til å jobbe.

Endre arbeidsoppgaver

Arbeidsgiver har en styringsrett, som gir rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet i virksomheten. Styringsretten begrenses av lover, arbeidsavtalen og tariffavtaler mv. En arbeidstaker må finne seg i enkelte endringer, så lenge stillingens grunnpreg ikke endres. Legers arbeid er underlagt strenge og lovregulerte krav. Blant annet skal helsepersonell gi øyeblikkelig hjelp og er underlagt et lovfestet forsvarlighetskrav.

Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver i større grad enn normalt sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver. Leger er beordringspliktige og kan av arbeidsgiver settes til å utføre annet arbeid. Det følger av fullmakten i helseberedskapsloven § 4-1, som trådte i kraft fra 6. mars. Også innenfor styringsretten vil arbeidsgiver ha en viss adgang til omdisponeringer i ekstraordinære situasjoner.

Det må imidlertid være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Legen må ha den nødvendige kompetanse og få opplæring som gjør han/hun i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.

Fritak for militær tjenesteplikt

Angående fritak for militær tjenesteplikt for personell i samfunnskritiske funksjoner
Nå når mange sliter med å holde på tilstrekkelig bemanning med de utfordringer som oppstår med karantenebestemmelser, sykdom og omsorg for barn, lurer også mange på om de har tjenesteplikt i Hemevernet som kristisk personell.

Koronakrisen er av sivil karakter, og sivilsamfunnets behov for personell for å bemanne kritiske samfunnsfunksjoner skal prioriteres fremfor HVs personellbehov. Følgelig vil HV kunne frita innkalte personer som innehar en samfunnskritisk funksjon i det sivile så lenge denne ekstraordinære situasjonen krever det. Virksomheter som har behov for å frita personell som har tjenesteplikt i Heimevernet kan derfor søke om fritak.

For å unngå at Forsvaret i tiden fremover kaller inn personer som ikke skal gjøre tjeneste i Forsvaret ved krise, kan man melde inn til Forsvarets register for fritaksordningen nå for unngå å måtte søke om enkeltvis fritak. Dette gjøres ved å oppsøke nettsiden til forsvaret, og laste ned skjema for utfylling. Følg deretter oppskriften som står på nettsiden. Spørsmål kan rettes til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS):
Telefon 915 03 003 eller e-post fpvs.kontakt@mil.no.

 

Prøv TrinnVis gratis

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) på trinnvis.no for å forbedre brukeropplevelsen, for eksempel slik at du kan slippe å se denne meldingen neste gang du besøker oss.