Koronainfo for legekontor | for andre

Covid-19: Informasjon til legekontor

TrinnVis og SKIL har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19.

Koronasituasjonen er under kontroll i Norge, men ikke i verden rundt oss. Og man frykter nye utbrudd hvis vi ikke holder på gode rutiner. Med TrinnVis får legekontor kontroll på drift, organisering og konkrete prosedyrer for smittevern.

Som helsepersonell på et legekontor er dere enten ansatt, selvstendig næringsdrivende, har aksjeselskap og egne ansatte. Usikkerheten er fortsatt stor og det er vanskelig å sortere og vite hvilke regler som gjelder for hvem. Vi følger med og vil  fortløpende legge ut informasjon her som handler om endringer.

Det er hyppige oppdateringer av råd og retningslinjer. Sidene oppdateres kontinuerlig, men man er selv ansvarlig for å holde seg oppdatert. Denne siden hos TrinnVis tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret.

Her finner du ofte stilte medisinske spørsmål: Gå til Informasjonssiden www.skilnet.no/covid-19

Har du spørsmål du ikke finner svaret på?
Dersom du IKKE finner svar på det du lurer på eller har gode forslag til tiltak, send mail til NFA/AFs innsatsguppe på covid-allmennleger@legeforeningen.no

Arbeidsplikt og skjerming av ansatte

Skjerme ansatte i helsetjenesten som er gravide eller i risikogrupper

Helsedirektoratet anbefaler arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten å forsøke så langt som mulig å skjerme ansatte i risikogrupper og gravide mot smitte, ved følgende tiltak:
Annet personell bør håndtere mest mulig av den direkte kontakten med covid-19 mistenkte eller bekreftede tilfeller. Dette inkluderer prøvetaking.
Personell som er i risikogrupper eller er gravide bør så langt som mulig arbeide med andre pasientgrupper enn pasienter med covid-19.
Ved arbeidssituasjon der eksponering for SARS-CoV-2-smitte ikke kan unngås, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.
Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig. Tilrettelegging skal gjøres i samråd med arbeidsgiver.
Rådene gjelder helsepersonell, og andre arbeidstagere i helse- og omsorgssektoren som i sin arbeidssituasjon kan ha økt risiko for SARS-CoV-2-smitte, for eksempel renholdere.

Rett til å bestemme hvor du skal jobbe

Som følge av korona-utbruddet, kan arbeidsgiver ha en utvidet rett til å bestemme hvor du skal jobbe og kan pålegge deg arbeidsplikt. Du kan pålegges å arbeide på et annet sted, enn der du vanligvis utfører arbeidet ditt. Det følger av fullmakten i helseberedskapsloven § 4-1, som trådte i kraft fra 6. mars 2020. Denne denne beordringsadgangen må det etter vår oppfatning innfortolkes et nødvendighetskrav , slik at arbeidsgiver kun kan beordre i samsvar med det strengt nødvendige behovet.

Dersom du blir beordret til å jobbe på et annet sted, men fortsatt hos samme arbeidsgiver, vil arbeidsgiver beholde instruksjonsmyndigheten overfor deg. Dersom du bli beordret til å arbeide hos en annen enn din nåværende arbeidsgiver, vil virksomheten du blir beordret til å gjøre tjeneste i ha instruksjonsmyndigheten.

Pålegg om beordring får ikke andre virkninger i forholdet mellom deg og arbeidsgiver. Ordinær lønn, skattetrekk, eventuelle pensjonsvilkår, øvrige vilkår i arbeidsavtalen og tariffavtale skal så langt som mulig videreføres.

I medhold av helseberedskapsloven, kan myndighetene også beordre deg til å jobbe for en annen arbeidsgiver enn du gjør til daglig. I så fall må det at du er beordret til annet arbeid formidles til din opprinnelige arbeidsgiver. Legeforeningen legger til grunn at lønns- og øvrige arbeidsvilkår da reguleres av tariffavtalene på det stedet du blir beordret til å jobbe.

Endre arbeidsoppgaver

Arbeidsgiver har en styringsrett, som gir rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet i virksomheten. Styringsretten begrenses av lover, arbeidsavtalen og tariffavtaler mv. En arbeidstaker må finne seg i enkelte endringer, så lenge stillingens grunnpreg ikke endres. Legers arbeid er underlagt strenge og lovregulerte krav. Blant annet skal helsepersonell gi øyeblikkelig hjelp og er underlagt et lovfestet forsvarlighetskrav.

Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver i større grad enn normalt sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver. Leger er beordringspliktige og kan av arbeidsgiver settes til å utføre annet arbeid. Det følger av fullmakten i helseberedskapsloven § 4-1, som trådte i kraft fra 6. mars. Også innenfor styringsretten vil arbeidsgiver ha en viss adgang til omdisponeringer i ekstraordinære situasjoner.

Det må imidlertid være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Legen må ha den nødvendige kompetanse og få opplæring som gjør han/hun i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.

Fritak for militær tjenesteplikt

Angående fritak for militær tjenesteplikt for personell i samfunnskritiske funksjoner
Nå når mange sliter med å holde på tilstrekkelig bemanning med de utfordringer som oppstår med karantenebestemmelser, sykdom og omsorg for barn, lurer også mange på om de har tjenesteplikt i Hemevernet som kristisk personell.

Koronakrisen er av sivil karakter, og sivilsamfunnets behov for personell for å bemanne kritiske samfunnsfunksjoner skal prioriteres fremfor HVs personellbehov. Følgelig vil HV kunne frita innkalte personer som innehar en samfunnskritisk funksjon i det sivile så lenge denne ekstraordinære situasjonen krever det. Virksomheter som har behov for å frita personell som har tjenesteplikt i Heimevernet kan derfor søke om fritak.

For å unngå at Forsvaret i tiden fremover kaller inn personer som ikke skal gjøre tjeneste i Forsvaret ved krise, kan man melde inn til Forsvarets register for fritaksordningen nå for unngå å måtte søke om enkeltvis fritak. Dette gjøres ved å oppsøke nettsiden til forsvaret, og laste ned skjema for utfylling. Følg deretter oppskriften som står på nettsiden. Spørsmål kan rettes til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS):
Telefon 915 03 003 eller e-post fpvs.kontakt@mil.no.

Håndtering av pasienter med ØLI

I tråd med føre-var prinsippet ønsker vi at fastlegekontoret tar høyde for at alle pasienter som henvender seg med ØLI symptomer har en viss risiko for å være smittet av covid-19. Det er viktig å redusere antallet pasienter i denne gruppen som kommer inn på legekontoret.

Det er etablert egne klinikker for at pasienter med luftveissymptomer med behov for legehjelp ikke møter på fastlegekontor, men sluses til spesielle legekontor/poliklinikker med god smittevernberedskap og egnede lokaler. Tilgang og åpningstider til disse varierer og vil endre seg etter smittesituasjonen lokalt. Sjekk med lokale myndigheter.

Et tiltak kan da være at det er høyere terskel for hvem som skal ha time ved ØLI problematikk. Hver lege må vurdere å frigjøre plass i timebøkene sine for å ha mulighet til å ta imot/håndtere syke ØLI pas. Vurdere å gjennomføre flere konsultasjoner elektronisk eller gjennom telefon.

Ved håndtering av pasienter med ØLI-symptomer på legekontoret kan følgende tiltak utføres

  • Ingen går med privat tøy, alt helsepersonell bruker uniform som skiftes daglig og vaskes på minst 60 grader. Fjerne smykker og ringer.
  • Fjern alle blader og leker og løse gjenstander fra venterommet. Det skal være lett å desinfisere ved behov.
  • Det bør være tilstrekkelig med spritdispensere på kontoret og daglig spritvask av kontaktpunkter bør utføres.
  • ØLI pasienter som må ha time får timer på slutten av dagen.
  • Pasienten skal på forhånd instrueres i å ta på minst mulig.
  • Sørg for å ha eget utstyr til bruk inne på undersøkelsesrommet.
  • Pasienten venter ikke på venterommet, men i bil eller på benk utenfor. Vi ringer dem når vi er klar til konsultasjon. Pasienten undersøkes på eget rom, dersom hosting eller nysing bør pasienten ta på seg munnbind før han/hun tas med inn fra bil.
  • Ved undersøkelse av ØLI pasient – bruk munnbind og hansker
  • Pasienten skal IKKE inn på laboratoriet for å ta blodprøver. Hvis nødvendig skal prøvene tas inne på samme rom.
  • Vurder å desinfisere kontaktflater og utstyr etterpå.

Hvert legekontor må tilpasse rutinene til sine fasiliteter og finner en individuell løsning for sitt legekontor når det gjelder basale smittevernrutiner og håndtering av mistenkt smittet eller smittet pasient. Hvis ditt kontor har TrinnVis finner dere ferdiglagde basale smittevernrutiner her – disse kan enkelt tilpasses lokalt og deles med de andre på kontoret. Ta ellers utgangspunkt i det som Folkehelseinstituttet anbefaler i lenkene i dette brevet.

Lenke til folkehelseinstituttets nettside om smitteverntiltak ved mistenkt eller bekreftet tilfelle:
https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/#rutiner-og-smitteverntiltak

Kilde: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-allmennmedisin/nyheter2/allmennlegenes-innsatsgruppe-covid-19-informasjon-til-fastlegene/

Håndtering av situasjon - påvist koronasmittet pasient på legekontoret

Når legen/legekontoret får vite om smitte etter at pasienten har forlatt kontoret. Følgende bør da gjøres:

1. Stenge kontoret hele eller deler av den dagen. (Kontoret kan åpne etter desinfeksjon og vask).
2. Finne ut hvem den påvist smittede har vært i nærkontakt med på det aktuelle tidspunktet. Hvilke pasienter var på venterommet sammen med den smittede? Var det hosting og nysing?
3. Personer som defineres som nærkontakter skal i karantene i 14 dager. (Rutiner for hvordan disse kontaktes angis)
4. Det er viktig å utføre spriting av kontaktpunkter og generell vask av kontoret så raskt som mulig. Medarbeidere og leger som ikke er å regne for nærkontakter av smittede kan gå på jobb etter at vask er utført.

Vask av kontor etter smitteeksponering: Iverksett kontorets planlagte prosedyre for vask og desinfeksjon.

Dette er beskrevet på Folkehelseinstituttets sider:
Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering etter konsultasjonen.
Brukt engangsbeskyttelsesutstyr kastes i lukket pose som restavfall.
Kontaktpunkter og overflater som pasienten har berørt, som stoler, dørklinker, toalett osv., desinfiseres i henhold til vanlige rutiner.
Øvrig renhold utføres som vanlig.
Ved synlig søl av organisk materiale, fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff), etterfulgt av flekkdesinfeksjon av området.
SARS-CoV-2 er følsom for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler som Virkon, Perasafe og alkohol. Husholdningsklor kan også benyttes i konsentrasjonen minimum 1000 ppm.»

Karantene av helsepersonell på legekontoret – se lenke til FHI sine sider om tiltak i primærhelsetjenesten:

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/ 

Kilde: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-allmennmedisin/nyheter2/allmennlegenes-innsatsgruppe-covid-19-informasjon-til-fastlegene/

Hjemmekontor for leger og helsesekretærer

Med tilgang til pasientjournal og telefonkøer hjemmefra, kan personale i hjemmekontor fortsatt betjene pasientene.

Video alene er ikke nok, det er journalføringsplikt og dataene skal være tilgjengelig for andre som jobber i virksomheten.

Diagnosesetting er viktig for statistikk.

—————

Prosedyre for å etablere hjemmekontor

NB! Denne prosedyren er overflødig dersom du bruker en skybasert journalløsning.

1. Kjøp en bærbar PC

  • Eies av kontoret og skal ikke brukes privat
  • Vanlig PC er enklere å sette opp enn Mac, men begge deler fungerer

2. Dokumenter løsningen og gjennomfør risikovurdering

  • Ved bestilling hos Norsk helsenett må du bekrefte at risikovurdering er gjennomført.
  • Hvis du har TrinnVis: Registrer hjemmekontoret på siden Persondata og dataanlegg, og gjennomfør risikovurderingene som vises der

3. Bestill hjemmekontor fra Norsk helsenett hjemmeside

  • Norsk Helsenett: Bestilling av hjemmekontor
  • Må gjøres med BankID eller buypass smartkort av daglig leder eller kontorets NHN-kontakt
  • Hvis du har TrinnVis: Organisasjonsopplysninger og ansattes personalia finner du på temasiden Organisasjon

4. Bestill Buypass smartkort (PKI)

Ett kort for hver bruker som skal ha hjemmekontor. Kort med holder koster kr. 1039,-/ mva. Bestilling kan skje på tre måter:

  1. Direkte bestilling med ekspresslevering over natten
    • Fungerer for personale som allerede er i karantene
    • Hver enkelt person bestiller med BankID Ekspressbestilling Buypass smartkort
    • Kortet leveres på dør over natten
      (Pristillegget for ekspresslevering er kr. 300,- for Sør-Norge og kr. 1.300,- for Nord-Norge)
  2. Direkte bestilling med vanlig postlevering
    • Hver enkelt person bestiller hos Buypass (Bestille Buypass smartkort) og betaler med betalingskort, BankID er ikke nødvendig
    • Kortet sendes med Posten på standard måte (3-7 dagers levering)
    • Kortet må hentes personlig på posten, legitimasjon nødvendig
  3. Bestilling via EPJ-leverandør
    • Ekstra forsinkende ledd, men man kan bestille for flere brukere samtidig
    • Leder med signaturrett må signere en fullmakt
    • Kortet sendes med Posten på standard måte (3-7 dagers levering)
    • Kortet må hentes personlig på posten, legitimasjon nødvendig

5. Klargjør PC

  • Har dere driftsleverandør/IT-hjelp, så be dem sette opp hjemmekontoret
  • NHNs hjemmeside har sjekkliste, installasjonveileder og nødvendige programmer for nedlasting Norsk Helsenett: Sjekkliste, veiledning og innstallasjonsprogrammer
  • Du kan også få hjelp fra NHN på epost og telefon.
  • Oppkobling mot din arbeidsstasjon blokker den maskinen for andre på kontoret. Det skjer ikke ved oppkobling mot kontorets server, men da kreves ofte ekstra Microsoft-lisens.

Les mer om oppkobling til hjemmekontor via Norsk Helsenett her: https://www.nhn.no/helsenettet/hjemmekontor/

Permittering, sykmelding, omsorgspenger og lønnstilskudd

Permittering

Det blir ingen forlengelse av permitteringstiden utover 31. oktober, det vil si at regjeringens forslag om å forlenge perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt til 31. oktober (selv om maksimal stønadsperiode på 26 uker er utløpt) opprettholdes. Det vil gjøres en ny vurdering senest i statsbudsjett 2021 av spørsmålet om fritaksperioden skal forlenges ut over 31. oktober.

Arbeidsgiver kan iverksette permittering dersom det ikke er mulig å sysselsette arbeidstaker(e) på en økonomisk forsvarlig måte i en midlertidig periode. Det er viktig å minne om at det alltid må foreligge saklig grunn for å gå til permittering i disse tilfellene, og at det alltid skal foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes. Opplever dere  forstyrrelser i virksomheten grunnet viruset, kan en i gitte tilfeller benytte permittering. For permittering som skyldes koronapandemien gjelder dette:

  • Fra 1. september 2020 øker arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra to til ti dager.

Ved permittering av 10 ansatte eller mer må du melde fra til NAV. Nå har NAV Oslo lagt til rette for at arbeidsgiver kan benytte e-post ved innsending av skjemaet NAV 76-08.03. Som arbeidsgiver i Oslo kan du ringe Nav Arbeidslivssenter Oslos vakttelefon 407 66 901.

Her kan du lese hvordan du går frem for å permittere ansatte

Her kan du lese oppdatert info fra NAV

Sykmelding

  • Retten til utvidet egenmelding fjernes fra 1. juni. Fra 1. juni kan du ikke lenger kreve å få bruke egenmelding de første 16 dagene av sykefraværet. Dette gjelder også covid-19-relatert fravær.
  • Arbeidstaker skal opplyse om sykefraværet er koronarelatert i sykmelding/egenmelding.
    Dette er en midlertidig ordning, som foreløpig gjelder til 31. desember 2020.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere vil også få sykepenger fra dag tre av fraværet med samme dekningsgrad
  • For andre typer sykefravær vil fortsatt arbeidsgiverperioden være 16 kalenderdager.
  • Som arbeidsgiver har du en frist på 9 måneder for å kreve refusjon.
  • Arbeidstaker som er smittebærer. Dersom legen kommer til at arbeidstaker antas å være smittebærer av koronaviruset, og det er viktig at han/hun ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning, har arbeidstaker rett på sykepenger. Se også NAV informasjon om sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset.
  • Hvis kontoret har TrinnVis kan den ansatte selv logge på og føre inn sitt fravær i Bemanningskalenderen og bruke Del-knappen til å melde fra til personalansvarlig eller daglig leder.

Omsorg for barn

  • Arbeidstakere som har vært i arbeid minst fire uker, har rett til rett til å være hjemme med sykt barn (omsorgsdager).
  • Antall omsorgsdager fra og med 1. juli 2020:
    • 10 omsorgsdager per kalenderår når du har ett eller to barn
    • 15 omsorgsdager per kalenderår når du har tre eller flere barn
    • Når dere har avtale om delt bosted, får dere 10 eller 15 dager hver avhengig av hvor mange barn dere har
    • Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager
  • Hvis du må være hjemme med barn på grunn av lokale stenginger av barnehage eller skole, kan du bruke omsorgsdager så lenge stengingen varer. Det betyr at du kan bruke omsorgsdager i disse tilfellene selv om du har brukt opp omsorgsdagene dine. Du må levere en bekreftelse på stengingen fra barnehagen/skolen til arbeidsgiveren din. * Endringen gjelder fra 15. september til 31. desember 2020.

Lønnsstøtte

  • Arbeidsgivere som tar permitterte ansatte tilbake i jobb kan søke tilskudd for å få dekket lønnskostnader for juli og august.
    • Tilskuddssøknadene leveres på lonnstilskudd.no fra oktober (oppdatert 27. juli)
  • Bedrifter som har mer enn 10 prosent omsetningsfall og ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser uten erverv til formål som tar egne permitterte tilbake, kan søke om støtte. Ordningen omfatter alle ansatte, også lærlinger. På lonnstilskudd.no finner arbeidsgivere informasjon om tilskuddsordningen for å ta permitterte tilbake i jobb
  • Tilskuddsordningen gjelder for enkeltpersonforetak og selskap, samt for institusjon eller organisasjon som omfattes av skatteloven § 2-32
  • Arbeidsgivere kan søke om støtte for å ta permitterte tilbake for kalendermånedene juli og august, eller bare august. For å få støtte for begge månedene må den ansatte være tilbake i arbeid innen 1. juli, for å få støtte for august må den ansatte være tilbake i arbeid innen 1. august

Selvstendig næringsdrivende

Det innføres en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien.

Til personer som oppfyller vilkårene ytes det kompensasjon med 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall. Det må tas høyde for at kompensasjonen kan avkortes mot annen inntekt i stønadsperioden.

Kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende beregnes som hovedregel med utgangspunkt i næringsinntekt fra og med 2017.

Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel med utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag og som er rapportert til a-ordningen siste 12 måneder før mars 2020. For frilansere som er nyoppstartet, kan en kortere periode legges til grunn etter nærmere vurdering.

Reisevirksomhet

Reisevirksomhet

  • Karanteneregler og råd for smittevern ved reise oppdateres fortløpende.  Ta høyde for at anbefalinger om reise kan endres raskt.
  • Regjeringen anbefaler nå å unngå unødvendige reiser til utlandet.
  • Alle som ankommer Norge fra utlandet, med unntak av gitte områder i Europa med tilstrekkelig lav smittespredning (se kart og tabell nedenfor), skal være i hjemmekarantene i 10 dager. Hvilke land/områder som er unntatt karanteneplikten, vil kunne endre seg raskt, og oversikten blir oppdatert minst hver 14. dag.
  • Her kan du se hvilke land eller områder som til enhver tid gjelder: Regjeringens reiseråd
  • Ansatte i helsetjenesten, inklusive nyansatte og vikarer som i løpet av de siste 10 dagene har vært i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt, bør informere arbeidsgiveren før de skal tilbake på jobb. Disse ansatte bør testet for SARS-CoV-2, og ikke ha pasientnært arbeid før negativ test foreligger.
  • Ansatte, nyansatte og vikarer som har vært i «røde land» i løpet av siste 10 dager omfattes av karanteneplikt.
Smittebegrensende tiltak

Helsedirektoratet har etter hvert kommet med klare føringer til hvordan helsevirksomheter (fastlegekontor) og helseinstitusjoner skal organisers under pandemien. Dette gjelder både prioriteringer og store smittevernråd.

Prioriteringsnotatet av 25.03.20 er overordnet, men er ment til anvendelse ved behov for prioriteringer og store smittevernutfordringer.

Helsedirektoratet har utgitt en veileder som kommer med konkrete råd om organisering med henyn på smittevern: Koronavirus – beslutninger og anbefalinger

Allmennlegenes innsatsgruppe har utarbeidet et nytt forslag til organisering under pandemien og inndelt råd for ulike faser.

Les mer om:

  • rådene
  • hvilke faser som er gjeldene
  • hvordan du skal organisere arbeidet i fasen

Trykk her for å lese mer

I den aktuelle situasjonen er hovedoppgaven til førstelinjetjenesten:

  • Identifisere potensielle tilfeller så raskt som mulig
  • Forebygge potensiell overføring av infeksjon til andre pasienter og stab
  • Unngå direkte fysisk kontakt, inkludert fysisk undersøkelse og eksponering for dråpesmitte
  • Isolér pasienter ved mistanke om COVID-19

Ingen pasienter bør derfor komme til kontoret før vi har snakket med dem på telefon og avgjort om det er nødvendig med fysisk oppmøte, og om det er nødvendig med smittebegrensende tiltak pga risiko for smitte hos pasienten.

Anbefalte smittevernstiltak for begrensning av smittespredning på legekontoret:

  • STOPP-skilt ved inngangen med informasjon om korona og begrensninger for å komme inn.
  • Desinfeksjonssprit lett tilgjengelig og synlig ved inngangen. Pasienter bør sprite seg på vei inn og ut.
  • Ikke flere pasienter på venterommet enn at de kan sitte med en meters avstand og med kortest mulig opphold i lokalene. Kan pasienten vente i egen bil?
  • Hyppig vask av fellesområder, spesielt dørhåndtak og betalingsterminal.
  • Rengjør kontorpult og undersøkelsesutstyr som kan ha blitt eksponert for dråpesmitte mellom hver pasient med sprit eller wipes.
  • Etabler egne kontorer for undersøkelse og diagnostikk av luftveissymptomer, ”luftveisklinikker”, med strenge smitteverntiltak. Dersom det er umulig å fordele leger og oppgaver til flere fysisk adskilte sentre, bør en sterkt vurdere å lage egne soner eller smitterom med egne innganger. Dersom det ikke er mulig å etablere egne kontorer eller soner, bør en ta imot pasienter med luftveissymptomer på slutten av dagen, slik at grundig vask kan utføres før kontoret åpnes neste dag.
  • All testing av personer som ikke trenger legehjelp, skal fortsatt foregå ute.  Prøvetaker må ha adekvat beskyttelsesutstyr.
  • Leger og hjelpepersonell bør etablere faste vaktlag som jobber til ulike tider, gjerne hver annen dag med pasientkontakt slik at ikke alt helsepersonell trenger å omgås hverandre og dermed unngå karantene om et helsepersonell skulle bli syk med COVID-19. De som jobber ”back-office” kan jobbe med telefonråd, videokonsultasjoner og e-konsultasjon.
  • Bruk egne arbeidsklær, for eksempel legevaktbekledning som skiftes hver dag. Lever klærne til vask hos vaskeri eller vask på kontoret.  Ikke ta med tøy hjem for vask.
  • Unngå felles lunsj. Matpakke hjemmefra anbefales fremfor tilberedelse av mat på felles kjøkken.
  • Interne møter bør tas på skype/digitalt. Dersom man ikke har slikt utstyr og må ha fysiske møter skal man overholde minst en meter avstand mellom hver deltaker.
  • Vurder å lære opp legestudenter. Disse kan fungere under veiledning av eldre eller pensjonerte leger som ikke bør ha direkte pasientkontakt pga økt risiko for alvorlig sykdomsforløp.

Tips til tekst for de som har SMS-varsling:

«Du har legetime på …dag. Pga koronapandemien ønsker vi at du ikke møter på legekontoret. Dette gjør vi for å redusere smitterisiko. I den grad det er mulig vil vi forsøke å gjennomføre din konsultasjon via video eller telefon. Du vil motta en lenke til videokonsultasjon via SMS.” Tilsvarende tekst kan legges ut på legesenterets nettside.

Basale smittevernsrutiner

Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Det er særlig viktig at alle innfører disse på legekontorene.

Trykk på lenken under for informasjon om basale smittevernrutiner på legekontoret:

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/

Kilde: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-allmennmedisin/nyheter2/allmennlegenes-innsatsgruppe-covid-19-informasjon-til-fastlegene/

Det har vært diskutert hvorvidt det er hensiktsmessig å «dele» legekontorene i to lag for å organisere det på en slik måte at risikoen for smitte begrenses til et minimum. Innsatsgruppa allmennleger har laget et forslag som du kan lese her

Forslag til løsninger avhenger av lokal organisering og avtaler:
1. Alle jobber med 1 meters avstand. Opphold i samme rom mer enn 15 minutter bør unngås om mulig.
2. Alle holder seg mest mulig på eget kontor. Alle har med matpakke.
3. Hvis legekontoret er organisert slik at dette er mulig kan leger og hjelpepersonell dele seg i to vaktlag som jobber fysisk adskilt på kontoret. Egen skiftestue og lab for hvert vaktlag, annenhver dag/uke med pasientkontakt. De som jobber på hjemmekontor kan ha digitale konsultasjoner, og sette opp de som har behov for det til luftveismottak eller time hos lege som er på kontoret.

Den 12.3 ble det sendt ut en sjekkliste på norsk for fastlege fra innsatsgruppen Covid-19, den er lagt ut på NFAs hjemmeside: https://www.legeforeningen.no/contentassets/0d4cb8a098844502877721624549d458/sjekkliste-for-fastleger.docx

Her finner du en oversikt over hva dere må tenke på og ha kontroll over i tiden fremover.

Digital dialog og fullmakt på Helsenorge

Mange strever med å få pårørende til å få fullmakt for å opptre på vegne av de som av en eller annen grunn ikke kan bruke digitale løsninger som vi trenger nå.

Her finner du og pårørende informasjon og skjema for fullmakt

Du kan også opplyse om at de finner dette ved å søke på helsenorge.no etter «fullmakt».

Smittevernutstyr

Smittevernutstyr: Det er viktig at helsepersonell benytter PPE (personlig smittevernutstyr) riktig. Alle ansatte på kontoret må sette seg inn i når man skal bruke hvilket utstyr, og hvordan det brukes.

De som bruker TrinnVis kan Søke og få opp anvisning for alt utstyr inne i TrinnVis, inkludert eventuelle lokale tilpasninger.

Her finner du en oversikt over når man skal bruke hvilket utstyr.

Her kan du se en video som viser hvordan man håndterer og tar av og på beskyttelsesutstyr.

FHI: Tiltak i primærhelsetjenesten ved mistenkt eller bekreftet smitte

Takster og økonomi

Flere leger kan nå jobbe på samme pasientliste

For å styrke fastlegetjenesten er det nå åpnet opp fra at fastlege kan knytte til seg annen lege eller medisinstudent som kan jobbe parallelt på legens pasientliste og utløse takster.
I forskriften heter det at: Leger uten fastlegeavtale med kommunen kan utføre arbeid som utløser trygderefusjon i medhold av denne forskriften når de:
a. har inngått en avtale med kommunen om å behandle pasienter på fastlegelister til kommunalt ansatte fastleger, eller
b. har inngått avtale med innehaver av en fastlegeavtale i privat næringsdrift om å behandle pasienter på dennes liste.

Les mer om endringen på Helfo sine sider.

Midlertidige takster

De midlertidige takstene som ble innført i april, var i utgangspunktet satt med virketid til 1. september. Disse takstene vil bli forlenget frem til 1. november. Resultatet av årets utsatte normaltarifforhandlinger, som starter opp i september vil etter planen få virkning fra 1. november.

Les utfyllende informasjon fra Allmennlegeforeningen om endringene i takstsystemet her

Les informasjon om de nye takstene på nettsidene til Helsedirektoratet og Helfo. På Lovdata finner du forskriften.

Takstforskriften åpner opp for utvidet bruk av takster for telefon- og e-konsultasjon, samt kveldstakster.
Det er gjort endringer ved bruk av takst 2ae og 3, i merknad B3 og B9 og ved bruk av kveldstakster. Se nærmere presiseringer for den enkelte takst eller merknad i forskriften hos Lovdata. Forskriften trer i kraft 16. mars 2020. HELFO har lagt ut nærmere presiseringer om bruk av takstene

Fakturagebyr

Oppklarende om fakturagebyr fra Allmennlegenes innsatsgruppe 17.4:
Forbrukerrådet har vært i media grunnet klager fra pasienter som har fått fakturagebyr etter videokonsultasjoner. Vi har i dag vært i kontakt med forbrukerrådet for å få oversikt over hvilke selskaper som står bak faktureringen i disse sakene. Både journalisten og forbrukerrådet er kjent med at det i de fleste tilfeller er betalingsselskapene som styrer dette.
Det er ikke kommet noen endringer nå i regelverket i forhold til fakturagebyr. Stønadsforskriftenregulerer dette i § 2 pkt. 6: «…Leger er forhindret fra selv å kreve, eller inngå avtaler som innebærer, pasientfinansiering av administrative systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og lignende. Dersom pasienten ønsker å motta faktura, kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen.»

For at pasienter som ønsker å motta faktura skal kunne ilegges et fakturagebyr må det tilbys et alternativ uten slikt gebyr. Vi har imidlertid fått opplyst fra Forbrukerrådet at pasienter har fått et fakturagebyr selv om det ikke er tilbudt annen betalingsmåte.
Vi tok gjennom Legeforeningen i mars kontakt med Melin da vi ble gjort klar over at de sendte ut fakturaer med gebyr også der pasienten ikke hadde andre betalingsmuligheter. Løsningen ble at de frafalt fakturagebyr i en overgangsperiode slik at legekontorene kunne få etablert mobil betalingsløsning. Pasientene gis da mulighet til å gjøre opp for seg uten fakturagebyr.  Slike løsninger gir en merkostnad, og vi fikk derfor i takstendringene på plass en økning på kr. 10,- av takst 2ae og 2aek for å kompensere dette. Alle legekontor bør derfor nå få etablert slike løsninger.

Det finnes ulike tilbydere av slike betalingstjenester og med ulike prismodeller. Noen er fullintegrert i journalsystemene og andre ikke. Fakturagebyr kan uansett bare ilegges om pasienten velger å motta faktura, men det forutsetter at det også tilbys en annen betalingsløsning som ikke gir gebyr.

Trygg influensavaksinering under koronapandemien

Trygg influensavaksinering under koronapandemien

Fastlegene og den kommunale helsetjenesten er viktige for å oppnå høyest mulig vaksinasjonsdekning i risikogrupper. Denne høsten må vi beskytte pasienter og personale mot koronasmitte, særlig ved å unngå overfylte venterom. På denne siden finner du råd om trygg gjennomføring av årets influensavaksinering. Rådene er utarbeidet av TrinnVis i samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin og SKIL. Legekontor som bruker TrinnVis, vil finne dette innholdet i sin TrinnVis-konto. Der kan det også redigeres med lokale tilpasninger.

Her kan du lese hele forslaget.

Hovedtrekk

  • Ingen drop-in
  • God informasjon
  • Effektiv gjennomføring
  • Forsterket smittevern
  • Unngå overfylte venterom

TrinnVis vaksinasjonskalkulator hjelper deg å beregne bemanning, observasjonskapasitet og total tid for gjennomføring av høstens vaksineringsprosjekt.

Videokonsultasjon

Gode råd til video-pasienten

  • Finn et rolig sted å sitte.
  • Bruk headset eller hodetelefoner om du har.
  • Sitt der du har best nett (nær router – eller nær vindu ved 4G).
  • Ikke sitt med ryggen til vindu eller sterk lyskilde da ser ikke legen deg så godt.
  • Sitt gjerne ved en lampe hvis du skal vise frem et utslett eller liknende
  • Ikke vær redd for å prøve, å åpne en kanal som dette vil kunne gi deg større trygghet
  • Kanskje må en medhjelper eller slektning delta med sin telefon.
  • Du kan få helsehjelp uten å utsette deg for smitte eller påføre andre smitte.
  • Dette er nytt for mange av oss fastleger også, så vær tålmodige med oss om vi er klønete i starten.
  • Vi skal finne ut av dette sammen, og lover å gjøre det beste vi kan.
  • Vi kan avklare mye over video, men ikke alt. Videosamtalen vil hjelpe oss til å sortere bedre hvem som må til en vanlig undersøkelse eller ta blodprøve, og hvor det skal skje.
  • Videokonsultasjoner vil bidra til at fastlegekontoret fortsatt kan være et trygt sted å komme når det er behov for det.

Videoløsninger

Vi er for tiden kjent med disse løsningene for video. Her følger de i en i alfabetisk rekkefølge, vi tar ikke stilling til hvilken som er best:

Confrere: https://confrere.com/fastleger

Helseboka: https://helseboka.no/

Oceon SAR/Incendium: https://www.incendium.dk/sms-til-video/

Pasientsky: https://www.patientsky.com/

VisibaCare: https://www.visibacare.com/no/

Join: https://www.nhn.no/video/join/

Du trenger et webkamera og mikrofon. Løsningen settes opp uavhengig av journalløsningen. Du bruker videoløsningen ved siden av EPJ og noterer i journalen.

Legekontorer bør vurdere å kontakte egne EPJ-leverandører. I Norm for informasjonssikkerhet i helsetjenesten finnes en veileder som skisserer de generiske kravene til bruk av bl.a. videokonsultasjoner i legekontor. Veilederen finner dere her: https://ehelse.no/normen/veiledere/veileder-i-bruk-av-portallosninger-sms-og-e-post

https://ehelse.no/aktuelt/korona-slik-kommer-du-i-gang-med-videokonsultasjon

 

Prøv TrinnVis gratis

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) på trinnvis.no for å forbedre brukeropplevelsen, for eksempel slik at du kan slippe å se denne meldingen neste gang du besøker oss.