Helse omfatter også dine ansatte

Skomakerens barn er dårligst skodd, sier det gamle ordtaket. Ifølge SSB hadde Norge i 1. kvartal 2020 et sykefravær på 6,36%. Helse- og sosialsektoren hadde derimot en sykefraværsprosent på 10,7% i samme periode. Er de som arbeider med andres helse minst flink til å ta vare på sin egen?

Det høye sykefraværet i helsevirksomheter kan skyldes flere faktorer. Sektoren er preget av overtidsarbeid, høye jobbkrav (arbeidspress og tidspress) og emosjonelle belastninger ved å behandle mennesker i sårbare situasjoner, inkludert vold og trusler.¹ Dette kan gå utover administrativt arbeid og oppfølging av ansatte.

Helsektoren er krevende

En undersøkelse som tok for seg Helsetilsynets reaksjoner mot helsepersonell i perioden 2011-2018, viste f.eks. at fastleger i distriktene har 23 ganger så høy risiko for å bli refset som sykehusleger. ² Noen hevder at fastlegeordningen går mot en kollaps, og peker på for mange oppgaver, underfinansiering og rekrutteringsutfordringer.³ Ikke alle dystre spådommer går i oppfyllelse. Men det å jobbe i helsesektoren oppleves av mange som krevende når oppgavemengde, tid og ressurser ikke henger sammen. Denne opplevelsen deles også av mange virksomheter som bruker TrinnVis.

Manglende erfaring med virksomhetsdrift

Over tid kan slike vedvarende belastninger gå ut over ansattes helse og velvære, og øker samtidig sannsynligheten for feilvurderinger. Helsepersonell som ønsker å starte for seg selv har lang utdanning, men mangler ofte kunnskap og erfaring med virksomhetsstyring, økonomi og personalforvaltning. Helsearbeidere starter virksomheter primært for å utøve et yrke, men opplever ofte at det å drive en virksomhet utløser en del krav og byr på utfordringer.

HMS som verktøy for endring

Helse- miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) er et viktig verktøy for å få bukt med disse utfordringene. HMS handler om å redusere risiko for farer og ulykker, og aktivt å rette søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet. Å jobbe systematisk med HMS er også et hovedkrav i arbeidsmiljøloven. Målet er at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig», slik loven uttrykker det.

God HMS handler om mer enn å krysse av sjekklister. Det er også en investering som kan gi lavere sykefravær, økt produktivitet og bedre omdømme. For helsevirksomheter er disse målene særdeles viktige, både for ansatte og pasienter.

Kartlegging gir faktisk forbedring

En viktig del av HMS er å kartlegge forholdene som kan påvirke ansattes helse og arbeidsmiljø. Eksempler på slike forhold kan være arbeidstid, kontorlokaler, smittevern og forhold knyttet til pasienter. Ved å sette søkelys på aktuelle og reelle problemstillinger, er det mulig å oppnå faktiske forbedringer på arbeidsplassen. Slike kartlegginger kan gjøres ved å gjennomføre vernerunder, medarbeiderundersøkelser og risikovurderinger.

Risikovurderinger forenkler prioriteringen

I en risikovurdering veier man sannsynligheten for at noe uønsket skjer opp mot konsekvensen dersom det skulle skje. Er det stor sannsynlighet for at noe inntreffer, og det samtidig har stort skadepotensial, bør det gis prioritet i det videre arbeidet. Ved å gjøre risikovurderinger sikrer man at tiden brukes på de største utfordringene, og at tiltak settes inn der de har høyest effekt. Gode spørsmål i denne forbindelse er:

• Hva kan gå galt?
• Hva kan vi gjøre for å hindre dette?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?

På bakgrunn av kunnskap om de faktiske forhold kan virksomheten sette opp en handlingsplan for HMS. Denne angir hvilke tiltak som skal settes inn for å løse utfordringene. Det er viktig at de ansatte er involvert både i kartlegging og iverksetting av tiltak, og handlingsplanen bør gjennomgås med jevne mellomrom.

Sett pris på avvik

En annen viktig side ved HMS, er at potensielle farer som oppstår underveis faktisk blir avdekket og tatt tak i tidlig. Her spiller såkalt avvikskultur inn. God avvikskultur kjennetegnes ved at virksomheten har lav terskel for å motta og håndtere avviksmeldinger, og at slike meldinger fører til forbedringer. I en slik kultur er det ikke utrygghet forbundet med å si fra, men blir snarere forventet og satt pris på.

Med sitt ønske om å hjelpe andre kan helsepersonell fort ende opp med å brenne lyset i begge ender. Skal man være til hjelp for andre, må man først hjelpe seg selv. Da må det settes av tid til HMS.

Referanser

• ¹ STAMIs faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021
• ² Fastleger i distriktene har 23 ganger så høy risiko for å bli refset som sykehusleger (nrk.no)
• ³ KS: – Fastlegemarkedet har kollapset (dagensmedisin.no)